Calendars – A History of Time

Siden mennesket tok sine første steg har vi prøvd å holde orden på tiden. Kalenderen har gått gjennom en lang og komplisert utvikling og har blitt forbedret av mange forskjellige folkeslag og nasjoner. Kalenderen har hatt flere transformasjoner, før vi endte opp med den Gregorianske kalenderen vi bruker i dag. Her er dens utvikling.

Den Sumeriske Kalender:

Sumer var den dominante makten i Midtøsten mellom ca. 3500- 2500 år før Kristus, og de skapte en av de første brukbare kalenderne. Den Sumeriske Kalender var overraskende lik den vi har i dag og var basisen for alle andre kalendere som ble brukt i det nære Østen og Europa. Den var delt inn i 12 måneder med 29 eller 30 dager hver (til sammen 354 dager), og hvert sjette år ble det lagt til en ekstra måned med 62 dager, for å passe inn med solåret på 365 dager.

De Greske og Romerske Kalenderne:

Den Athenske kalenderen var svært lignende den sumeriske. Den hadde 354 dager fordelt på 12 måneder med 29 eller 30 dager i hver. Den var derimot forskjellig i at den la til en ekstra måned annen hvert år i stedet for hvert 6. år.

Den Romerske kalenderen gikk gjennom en del endringer. Den første kalenderen hadde bare 304 dager delt på 10 måneder, men det ble snart lagt til to nye måneder, Ianuarius (januar) og Februarius (februar). Dette ble brukt frem til Julius Caesar tok over makten i Roma. Han så at systemet var ubrukelig og reformerte kalenderen. For første gang hadde kalenderen 365 dager og månedene hadde samme utforming som i dag. I år fire Anno Domini la Augustus Caesar til skuddåret, og skapte den Julianske kalender.

Romersk Kalender	Juliansk Kalender	Viking-Kalender	Norsk Kalender
Ianuarius	Ianuarius	Harpa	Januar
Februarius	Februarius	Stekktid	Februar
Martius	Martius	Sòlmánthur	Mars
Aprilis	Aprilis	Mithsumar	April
Maius	Maius	Heyannir	Mai
Iunius	Iunius	Haustmábuthur	Juni
Quintilis	Iulius	Gormánuthur	Juli
Sextilis	Augustus	Ýlir	August
Septembris	September	Hrútmánathur	September
Octobris	October	Thorri	Oktober
Novembris	November	Góa	November
Decembris	December	Einmánuthur	Desember

Men det var enda en endring som måtte til før vi kom til vår moderne Gregorianske kalender, nemlig årstellingen. Med den Julianske kalender var år 0 grunnleggelsen av Roma – eller ca 750 år før Kristus. Etter hvert sluttet de også å telle årene og bare navnga magistraten som styrte Roma på den tiden, f.eks kunne man kalle et år «Julius Caesars år». Dette ble det imidlertid slutt på da Augustus Caesar tok keisermakten.

Middelalderen:

I den tidlige middelalderen ble den Julianske kalenderen fortsatt brukt men flere forskjellige årstall ble brukt etter hvor man befant seg. Spesielt vanlig var også å navngi kongen som hadde makten det året, mye som romerne før dem. Men i det 6. århundre ble Anno Domini-systemet oppfunnet. Anno Domini er latin og betyr «vår herres år». Dette systemet ble oppfunnet av en munk ved navn Diyonysius Exiguus, og telte år 0 fra den påståtte datoen av Jesu fødsel. Dette ble sakte mer vanlig i Europa, og Portugal var i 1422 det siste landet til å ta i bruk dette systemet.

Vikingene:

Vikingene hadde et eget kalendersystem til de ble kristnet på begynnelsen av det andre årtusen. De hadde bare 2 årstider, sommer og vinter, og hadde egne måneder. Sommeren varte omtrent fra April til September, mens vinteren varte fra Oktober til Mars.

Den Gregorianske (Moderne) Kalender:

Den Gregorianske Kalenderen ble innført i år 1582 av pave Gregor XIII. Den gjorde små endringer på den Julianske kalenderen ved blant annet å endre hvordan skuddår fungerer. Han reduserte også den gjennomsnittlige tiden av et år til å passe mer nøyaktig med solen. Mellom skapelsen av den Julianske kalender og den Gregorianske kalender hadde tiden gått 10 dager for sakte og dermed måtte datoen flyttes frem 10 dager, noe som fikset systemet igjen (og gjorde middelalderens befolkning svært travel i noen dager). Den Gregorianske Kalender brukes ennå i dag, i de aller fleste land, og i internasjonale relasjoner. 

-Lars Bockman